Green World
En side om Miljø, Elektronikk, Programmering og litt til
Elektronisk infrastruktur Raspberry PI Informasjonsteknologi
Elektronisk infrastruktur Raspberry PI Informatikk 1
Steng X

Planlegge

Utstyr i et datakommunikasjons anlegg

Når vi planlegger et datanettverk er det viktig å vite noe om de forskjellige komponentene som ingår i et slikt nett

NIC (Network Interface Controller)

Nettverkskort er noe alle maskiner som skal kobles til et nettverk må ha. Det mest vanlige kortet er kanskje Ethernet kortet, som har en RJ45 kontakt og kan kobles til en svitsj med riktig parrkabel. Et annet mye brukt kort er det trådløse kortet. Et nettverkskort må ha litt konfigurasjon for å virke riktig på et nettverk. Det vanligste er at vi bruker en DHCP-server i nettverket som deler ut adresser til brukerne, men det er bare mulig på lokale nett eller ISP (Internett Service Provider). På Internet må det være statiske adresser og de må vi kjøpe.

RJ45 er kanskje den mest vanlige pluggen som brukes for kommunikasjon i Ethernet standarden 802.3 i dag, men ikke la dere lure for det skjer utvikling og endringer stadig. Det siste nå om dagen er USB-C til RJ45 adapter, USB-C kan altså brukes på Ethernet 802.3, men også vanlig USB (USB-A).


Svitsj (Enhet for å sende pakker mellom noder)

Svitsjen er selve fordelingspunktet i nettverket og brukes i stjernetopologier, som Ethernet standard 802.3 her. Er det snakk om trådløse systemer er det accesspunktene som er fordelingspunktene. De fungerer på en måte ganske likt, bortsett fra at den ene bruker kabel, mens den andre er trådløs.

Siden svitsjen er kablet, er det ikke behov for kryptering mellom nodene i et slikt system. Svitsjen finnes i mange forskjellige utgaver og er ofte en viktig del av nettverksstrukturen. Ikke bare kobles utstyr til her men det er en del systemer som bruker konfigurerbare svitsjer slik at det er mulig å styre trafikk slik vi vil ha det.


Sammenkobling (Kategorikabler "Twisted pair")

Web server system local
Fig.1 - Kabeltyper Nexans.

Når vi skal koble sammen maskiner gjøres det med en kabel av typen "kategori kabel". Kategori kabelen kommer i mange forskjellige utgaver, og de største forskjellene ligger i hastigheten de er bygget for og miljøet. Med miljøet mener vi for eksempel skal kabelen brukes i et område med mye elektromagnetisk støy, i bakken, trekkes i master, ligge inne osv. Når det dreier seg om hastighet er det først og fremst de forskjellige kategori numrene vi bruker. Over ser du et lite utdrag fre en tabell med kabler som kan brukes til Ethernet. Du kan se at det er 8 ledninger i kablene og vi kaller dem derfor for 4-par kabel. Noen kabler har en skjerm av folie rundt parrene og vi sier da at kabelen er en FTP (Foiled Twisted Pair) kabel. Har kabelen en skjerm rundt alle parrene sier vi at kabelen er skjermet eller Foiled og det er det den første bokstaven står for.

Eks.

Blokkskjema

Hvorfor

Å lage et blokkskjema som viser hvordan nettverket skal se ut er avgjørende del av måten vi tegner for å forklare. Nettverk blir ofte så kompliserte at vi klarer ikke forklare det uten at de vi forklarer det til ikke henger med dersom vi ikke ledsager forklaringen med en tegning.

Hvordan

Blokkskjema kan tegnes med firkanter som vi beskriver med tekst inne i firkantene, eller vi kan bruke software som er laget for å vise fine bilder osv. Ofte er det ikke viktig at det ser fint ut hvis vi snakker til en annen tekniker, men er det salg og markedsføring bør det se bra ut.

DIA

Jeg har valgt ut et program som heter DIA. Det tilfredsstiller våre behov for å tegne mellom teknikere, og kan også til en viss grad forstås av andre. Det er enkelt å tegne i og gratis. Du finner en video om hvordan det brukes og lastes ned ved siden av. Eller du kan laste det ned her og sette igang selv.

Montasjetegninger

Hvorfor

For at vi skal ha kontroll på hvor ting monteres lager vi montasjetegninger. Grunnen til det kan være at en prosjektleder som sitter i møter har avtalt med byggeier om hvor saker og ting skal monteres, ag da må montøren informeres via tegninger. Det kan være at flere systemer skal monteres etter at vi er ferdige, kanskje i samme rackskap, eller på samme rom osv. Det er viktig at vi som montører respekterer dette, slik at vi ikke skaper problemer for andre aktører, selv om vi synes at vår løsning er bedre, det ligger ofte en grunn bak.

Hvordan

Montasjetegninger skal vise hvor lang fra tak, vegg, gulv osv. utstyr skal plasseres. Det kan være beskrevet med tegninger hvordan kabler skal legges og kabinetter skal stå, eller hvor kameraer, PIR, osv skal monteres. Her er det viktig at vi følger med og informerer prosjektansvarlig hvis montasjen bryter med EKOM eller ander regler som gjelder utstyret vi installerer. Det er faktisk viktig at vi da gir beskjed, helst skriftlig via epost for eksempel, det kan nemlig være at det er gjort feil i planen. Vi kan bruke DIA til dette også, men ofte er det brukt programmer som DAC, eller lignende til dette.

Oppgaver

For å gjøre disse øvelsene trenger dere å ha flere en en datamaskin og minst en svitsj

Gruppeoppgaver 2 personer

  1. Koble to PCer sammen med en svitsj i mellom.
  2. Skift til nettverk 10.10.0.0/24 på begge maskinene
  3. Bruk cmd og kjør kommandoen "ping" for å sjekke at maskinenen ser hverandre
  4. Tegn et blokkskjema for koblingen

Gruppeoppgave 4 (eller flere) personer

  1. Koble flere datamaskiner sammen med to svitsjer.
  2. Tegn et blokkskjema av koblingen
  3. Sett opp nettverksadresser i 172.10.34.0/24 range
  4. Bruk cmd og kjør kommandoen "ping" for å sjekke at maskinenen ser hverandre
  5. Var det noe anderledes med flere svitsjer? Hva, hvordan, hvorfor?

Individuelle oppgaver

  1. Finn ut hvilken IP adresse www.vg.no bruker
  2. Er det regler for hvilke IP-adresser vi kan bruke på LAN?
  3. Hvordan kan du vite om en maskin/node er koblet mot Internett eller mot et lokalt nett
  4. Sjekk ut hvilke IP-adresser du har hjemme